Morse-koden har lenge preget telekommunikasjonshistorien i Forsvaret. Den ble særlig brukt under de to verdenskrigene og brukes fortsatt på enkelte områder. Den er også opphavet til noen av de mest kjente kommunikasjonsmetodene i hæren, for eksempel det militære alfabetet. For å forstå det bedre kan vi sammen ta en titt på det militære morsealfabetet.
Hva er morsealfabetet?
Det militære alfabetet Morsealfabetet er en kode for overføring av tekst ved hjelp av korte og lange pulser. Prinsippet for dette alfabetet er å tildele hver bokstav og hvert tall, samt hvert skilletegn, en unik kombinasjon av signaler.
Alfabets bokstaver vil ha en kode på maksimalt fire signaler. Tall kodes med fem signaler. Lange sekvenser brukes for spesialtegn eller tegnsetting.
Det korte signalet består av en ¼ elektrisk puls eller enhet, mens et langt signal har tre enheter med en varighet som er tre ganger så lang som det korte signalet.
Signalene som brukes kan være et radiosignal, en elektrisk impuls eller et mekanisk signal.
Koden må bestå av hyppige tegn med få signaler. Det er også mulig å kode lange sekvenser, men med sjeldnere gjentakelser.
Det militære alfabetet og den militære morsekoden
Denne revolusjonen gjorde ikke bare kommunikasjonen mer smidig, men standardiserte også kodingen mellom ulike land. For NATO, for eksempel, gjorde utviklingen av det militære alfabetet det lettere å kommunisere mellom de ulike medlemslandene.
Brukes morsealfabetet fortsatt?
Selv om det finnes nye alfabeter, for eksempel det militære alfabetet som er mer populært og brukes av mange sektorer, er den militære morsekoden fortsatt relevant.
Noen væpnede styrker, for eksempel den amerikanske, har spesialenheter som bruker morsealfabetet i sine operasjoner. Det finnes også enkelte versjoner av morsealfabetet, for eksempel Morse Scout-alfabetet, som fortsatt er i bruk.